Lille-lørdag
Jeg er så glad i onsdager!
Faktisk liker jeg onsdag bedre enn fredag, lørdag og søndag. Søndager er oppskrytte, jeg bruker hele søndagen på å grue meg til å stå tidlig opp dagen etter. Samtidig sover jeg jo lenge på søndagen, og får dermed ikke sove tidlig på kvelden, som i tur fører til en trøtt mandagsmorgen. Ingen liker mandager, og min teori er at søndagen er ansvarlig for akkurat det. Dustedag.
Lørdagen er fin, ingen tvil om det. Kanskje den fineste dagen i hele uka for mange, selv om jeg personlig setter en knapp på onsdagen. Det har med forventninger å gjøre. Jeg syns det er fint når lørdagen er her, men jeg syns på en måte det er enda litt finere å vite at jeg er halvveis gjennom arbeidsuka - det er mindre arbeid igjen enn jeg har gjennomført så langt, liksom.
Så, da skulle man vel tro at torsdagen sto enda høyere i kurs? Vel, det gjør den ikke. Om noen kan forklare meg hvorfor hadde jeg satt stor pris på det.
En link til da
Dette er fort det mest sjarmerende dagbokblogginnlegget på år og dag. Jeg bare sier det.
Monday, bloody monday 66
Det er mandag!
- Spill: Paddle ball - Hold pingpongballen i lufta. Simple as pie!
- Banan: Hvis du har gått tom for lerret, papir, vegger eller andre flater kan du jo utsmykke en banan?
- Spill: Totem destroyer - Dette kan fort være det spillet jeg har likt best på ganske lenge. Du blir presentert med et uvørent tårn og en gullstatuett på toppen. Ditt mål er å fjerne et visst antall komponenter av tårnet uten at statuetten ender opp på bakken eller i tusen biter. Enkelt, morsomt.
- Ekkelt: Møt “the grossout test“, hvor du blir presentert med eklere og eklere bilder. Du måles etter hvor mange du orker å klikke deg videre fra.
- Spill: Fireflies - Ok, dette er også ganske tøft. Du skal treffe ildfluer av to forskjellige typer ved å sende avgårde noe som ser mest ut som insektspraykuler (eh…). Pass på å ikke skyte ut en åpning, for da får du ikke utnyttet rikosjetteffekten.
Lørdagsmeta: Å holde bloggen din i live
Vi blogger for et publikum. Publikum gidder ikke lese hva vi har å si om vi ikke besitter visse kvaliteter, det være seg at vi er morsomme, kunnskapsrike, velinformerte eller kanskje vi har en tøff historie vi mener verden kan ha godt av å lese om. En blogg kan også overleve rett og slett fordi bloggeren skriver bra, jeg leser daglig blogger som egentlig ikke sier noe om noe - men jeg liker hvordan vedkommende skriver. Dette ble egentlig en digresjon, det skal handle om den andre enden av skalaen i dag.
Poenget skulle bli at det eksisterer en mengde tricks for deg som strengt tatt ikke burde blogget i det hele tatt fordi du rett og slett ikke er en god skribent eller har noe å bidra med, deg som har skrivesperre og deg som bare vil holde en blogg levende for å tjene noen AdSense-kroner. Onkel Iversen tenker på deg også, derfor presenterer jeg følgende liste:
7 ting du kan gjøre for å holde en blogg kunstig i live
Vær sleivete: Uttal deg om ting du aldri burde uttalt deg om, og gjør det med en Dagbladet-lenke og skikkelig lyssky argumentér for et lite nyansert syn de fleste syns er gyldig. Husk en tabloid overskrift og forbered deg på artige kommentarer. På denne måten vil andre forbipasserende tro at du har et levende og aktivt kommentarfelt, selv om du egentlig bare stjeler det fra et annet sted.
Skift design og annet ikke-redaksjonelt innhold: Det går an å narre leserne til å tro at du fremdeles har noe å fare med hvis du har vært en relativt aktiv blogger ved å skifte design nå og da, bytte ut widgets i sidekolonnene og benytte anledningen til å skrive et lite innlegg hvor du gjør rede for endringene. Denne er det mange lesere som faller pladask for, og plutselig sitter du der med diskusjoner om hvor pent det ser ut og hvor teit den siste widgeten din er.
Kødd med en annen blogger: Skriv noe stygt og helt ubegrunnet om en annen, gjerne litt populær blogger. Drit i alt som har med høflighet og anstendighet å gjøre, men inkluder likevel en lenke til offeret. På denne måten kan det fort hende du steller i stand krig i større eller mindre skala, noe som gir alle andre inntrykk av at du har noe å si her i verden. Plutselig får du flere innlenker også, det er alltid noen som skal oppsummere slike krangler.
Post visvas: Youtube-videoer, bilder, lenker og alt annet du finner på internett som ikke trenger noen videre forklaring kan du lage egne poster av. Drar sjelden noe særlig med kommentarer, men en blogg trenger bloggposter for å overleve. Halvhjertet førstehjelp.
Klag: Dediker et innlegg til hvor fælt det er å ha skrivesperre/få lesere/null kommentarer. Husk at om du mot formodning har noe skikkelig å klage om, da gjelder ikke denne lista deg.
Annonsér din avgang: Om du faller innunder den kategorien som faktisk har lesere, men du sliter med å produsere stoff - da kan det være smart å skrive et innlegg hvor du erklærer at du pensjonerer deg som blogger. Da kan nemlig en av to (eller begge) ting hende: Det oppstår en leserstorm som ber deg revurdere og heller bare ta en pause, fordi de er så glad i deg og bloggen din, eller det dukker opp en haug med kommentatorer (og gjerne relaterte innlegg i andre blogger) om at det er skikkelig teit å erklære en slik bloggstopp. Sistnevnte er en følge av at mange har opplevd den leserstormen som ber dem fortsette, og har endt opp med å gjøre nettopp det.
Bruk erfaringen: Om du har klart å holde bloggen noenlunde levende i en lengre periode til tross for at du ikke har hatt noe særlig å melde kan du utnytte akkurat den evnen. Skriv gjerne et informativt innlegg hvor du forteller hvordan man kan gjøre som du har gjort, krydre med andre tips du har plukket opp i løpet av de siste årene som blogger.
Alle disse tipsene kan i ytterste konsekvens føre til at du ender opp med å gjenopplive bloggen din, eller du kan ende opp som en sosial paria. Det er opp til deg selv. Lykke til!
Meme: Hvilken post i bloggen din…
Etter min stemoderlige og usympatiske respons til Espen Andersson er det på tide å kjøre enda et meme, denne gangen er det Esquils årlige meme (sjekk hvordan det gikk i 2006 og 2007) det er snakk om, og en egotripp av de sjeldne. Det skal handle om Iversen Revisited.
…er bloggens mest kommenterte, og hvorfor?
54 kommentarer er tallet, skribenten er… ikke meg selv. De trofaste leserne husker sikkert Din Venn Ole som gjesteblogget en del i gamle dager, og det er noe så hipt som en meme/bildepost av ham som topper kommentarstatistikken. Nå er ikke 54 kommentarer så imponerende tatt i betraktning at en del av dem er mine og Oles, samt ihvertfall en spamkommentar (som du nesten må lese kommentarfeltet for å forstå hvorfor jeg ikke sletter), men det som er så fint med kommentarfeltene her omkring er at de kommentarene som kommer alltid er top notch. Til og med de slemme kommentarene er dritkule. Uansett, innlegget het “Min heftige lørdagsnatt” og Ole har klart å lirke inn alt fra skamløs selveksponering, fy-ord og elleville fest- og nedleggelseshistorier. Nesten.
Postskript: Det viser seg at innlegget “Lørdagsmeta: Linkehøflighet” dro 69 kommentarer, og det innlegget kan jeg forsåvidt anbefale for opptil flere bloggere for tida.
…var den første som ble så mye kommentert at du ble overrasket?
Nå er det jo slik at denne bloggen allerede var relativt etablert da jeg flyttet ut fra barndomshjemmet og inn på eget domene, så jeg velger å kjøre fra starten av Revisited-tiden. Ikke at det spiller en stor rolle, det er jo Ole som drar hjem denne og. Flere saker hadde sanket et anstendig antall kommentarer før Ole skrev sitt epos “Superkjekkas om kvantefysikk“, men ingen med overraskende bra respons. At et såpass langt innlegg om kvantefysikk medhørende småhorete svarthvittbilder av Gjesteblogger Extraordinaire gjorde meg litt paff. De aller fleste kommentarene er kvalitetskommentarer også. Er det rart jeg savner å ha Ole i folden?
…ville du helst at statsministeren (eller en annen med makt) skulle lest?
En nøtt, denne her. Jeg skriver sjelden om politikk, og enda sjeldnere om hjertesaker jeg faktisk bryr meg om. En gang i tiden skrev jeg “Syv feil andre gjør (og hvordan man tackler dem)“, et innlegg jeg tror alle kan ha godt av å lese gjennom. Slappe håndtrykk må vi snart se til å forby.
…ville du helst at drømmedama/mannen skulle lest?
Hun leser uansett alt jeg skriver (nå tjener jeg så mange samboerpoeng!).
…har best bilder av deg selv?
Akkurat den posten regner jeg med at dukker opp neste uke, inntil videre kan dere kose dere med det deilige bildet mitt på Staben-siden (hvilket minner meg på at den må oppdateres).
…har de beste kommentarene?
I begge julekalendrene har det vært gjennomgående artige kommentarer. Umulig å plukke ut en favoritt.
…har kommentar fra den mest kjente personen?
I “Åpent brev til Harald Eia” dukket det ganske raskt opp en kommentar fra Eia sjøl, eller i det minste en annen på NRK-huset som er flink til å late som. Det var ganske artig. Jeg har hilst på ham et par ganger siden, men han ser bare rart på meg og krysser gata.
…ligger på toppunktet i leseutviklingen?
Er leseutviklingen det stadiet jeg føler holdt best kvalitet på innlegg eller den perioden lesertallene var best? Jeg aner ikke når ting var snasnest, men lesertallene var nok på sitt beste like over nyåret i år og på samme tid i fjor. Dette er visst en vinterblogg.
…blir oftest funnet av søkemotorene, og hva søker folk på?
Det definitivt mest oppsøkte innlegget er enda et innlegg fra en gjest (jeg aner en trend), nemlig solstrålen Siri. “Svar fra sykesengen” trekker sjokkerende mange googlere, det er nesten litt skummelt. Søkeordene som drar folk hit er for øvrig relativt lite flatterende, jeg gir dere topp 5 av de siste 3000 besøkene:
- “Rune Rudberg naken”
- “Jøde”
- “Kjetil Tefke”
- “Sodomert”
- “Bronsefinale EM”
Vi kan med andre ord konkludere med at dette er en sporty blogg med en åpen seksuell og religiøs profil. Absolutt noe å være.. eh.. stolt av.
…er mest undervurdert?
Tja, jeg må vel innrømme at jeg trodde hele “Zoologisk skolering“-serien skulle slå litt mer an, men det kan hende jeg rett og slett ikke er så festlig jeg trodde jeg var. Ellers har “På pinebenken: High school edition” bare tretten kommentarer, det kan umulig stemme vel? “Drømmen om bil” inneholder ihvertfall tre referanser (i tillegg til et flott bilde av kjørehansker) til ting jeg hadde trodd ville blitt behøring kommentert.
Det er ganske få bloggeres svar på denne jeg ikke kunne tenkt meg å lese, så om du føler deg kallet er det bare å slå seg løs.
Sommermusikk 2008
Han Espen Andersson er en jækel. Nå har han jaggu bedt meg om å gjøre rede for hva slags musikk jeg hører på i sommer, selv om han utmerket godt vet at jeg er både utbrent og avdanket i bloggesammenheng. Snakk om å sparke folk som ligger nede da?
Heldigvis er min hevn søt som sukker: Jeg hører nemlig ikke på musikk i det hele tatt denne sommeren. Hah! Musikk er for tapere. Hører du det, Andersson? Tapere!
Kommunale arbeidstider
Jeg vil bare opplyse om at nå drar jeg hjem, fremdeles relativt mett etter min betalte lunsj og andre IA-herligheter. Ja, klokka er bare halv fire. Kommunale foretak betaler dårlig, men har skikkelig sexy arbeidstider.
